Hvorfor skal man
behandle fedme?

Selv om fedme i seg selv ikke trenger å forårsake noen lidelse, utgjør sykdommen en alvorlig helserisiko. I takt med at KMI-målet stiger, øker risikoen for alvorlige følgesykdommer som type 2-diabetes, høyt blodtrykk, søvnapne og kreft. (1, 2)

Fedme øker også risikoen for fettlever (NAFLD/NASH) og fosterskader, og forstyrrelser i kjønnshormon som polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og infertilitet hos kvinner. Fedme er også relatert til smerter i muskel og skjelett. (3-5)

BMI 40 eller mer, og BMI 35 eller mer i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer, er klassifisert som en risikofaktor for covid-19.

>> Her kan du lese hva Folkehelseinstituttet sier om dette

I tillegg til en rekke fysiske følgesykdommer, henger fedme også sammen med nedsatt livskvalitet. Lav selvfølelse, angst og depresjon er vanlig. (1, 2). Mange opplever seg også utsatt for diskriminering og krenkende behandling. (6, 7)

Hvordan ser du på mulighetene til å behandle fedme?

Behandling av fedme kan enkelte ganger møtes av en viss tvil hos helsepersonell. Mange har erfaring med mangelfulle behandlingsmuligheter med middelmådig resultat. Det er viktig å tenke på at fedme er en kronisk sykdom, som på samme måte som andre kroniske sykdommer krever behandling. I den senere tid er det kommet flere nye behandlingsalternativer og økt kunnskap, som øker forutsetningene for både pasienter og helsepersonell.

NAFLD/NASH

NAFLD står for Non Alcoholic Fatty Liver Disease og NASH for Non Alcoholic Steatohepatitis. Begge er begreper for fettlever uten overforbruk av alkohol. I dag vet man at fettlever har en sterk sammenheng med overvekt og fedme, insulinresistens, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og at tilstanden kan forårsake alvorlig leversykdom. (3)

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

Polycystik ovariesyndrom, PCOS, er den vanligste hormonelle forstyrrelsen hos kvinner i fertil alder, og forårsakes av økt aktivitet av testosteron. Hos PCOS-pasienter er overvekt og fedme vanlig. (4)

Små forandringer kan utgjøre store forskjeller

Hos en person som lever med fedme er hver kilo mindre et steg mot bedre helse. Vektreduksjon på 5-10 % gir en betydelig redusert risiko for tidligere nevnte følgesykdommer som høyt blodtrykk, hjerte-og karsykdom og type 2-diabetes, fettlever (NAFLD/NASH), PCOS og søvnapne. En vektnedgang gir også en rekke andre helsegevinster som forbedret lungefunksjon, lavere blodtrykk, bedre blodsukker nivåer og bedre livskvalitet. (3-5, 8-15)

At risikoen for følgesykdom reduseres allerede etter noen kilo vektreduksjon er kanskje noe man ikke alltid oppfatter, dog føler man seg fort piggere. Humøret blir bedre og pusteproblem og sure oppstøt reduseres. Hver kilo mindre på vekten minsker dessuten belastningen på knær og hofter, noe som kan lede til mindre verk og gjøre det lettere og røre på seg. (8-15)

Referanser:

  1. Yumuk V, et al. European Guidelines for Obestity Management in Adults, Obes Facts 2015;8:402-24
  2. SBU. Fetma – problem och åtgärder. En systematisk litteraturöversikt. Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU); 2002. SBU-rapport nr 160
  3. Internetmedicin. Non Alcoholic Fatty Liver Disease (NAFLD) och Non Alcoholic Steatohepatitis (NASH), vuxna.
  4. Janusinfo Region Stockholm. Riktlinjer för utredning och behandling av hirsutism och polycystiskt ovariesyndrom, PCOS 2020-06-02
  5. Stockholms läns landsting. Handlingsprogram Övervikt och fetma 2010–2013
  6. Bhaskaran, K et al. Association of BMI with overall and cause-specific mortality: a population-based cohort study of 3,6 million adults in the UK. Lancet 2018;6:12:944-53
  7. Christiansen WS, et al. Materiell og profesjonell stigmatisering av mennesker med sykelig overvekt. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning 2017;2(13)
  8. Puhl, R et al. Bias, discrimination, and obestiy. Obes Red 2001:9:788-805
  9. Wing RR, et al. Benefits of modest weight loss in improving cardiovascular risk factors in overweight and obese individuals with type 2 diabetes. Diabetes Care. 2011; 34:1481-1486
  10. Courcoulas AP, et al. Weight change and health outcomes at 3 years after bariatric surgery among individuals with severe obesity. JAMA 2013;310(22): 2416-25.
  11. Hassan MK, et al. Obesity and health-related quality of life: a cross-sectional analysis of the US population. Int J Obes Relat Metab Disord 2003;27:1227-32.
  12. Johansson K, Effect of a very low energy diet on moderate and severe obstructive sleep apnoea in obese men: a randomised controlled trial. BMJ. 2009; 339: b4609. Published online 2009 Dec 3. doi: 10.1136/bmj.b4609
  13. Sarwer DB, Steffen KJ. Quality of life, body image and sexual functioning in bariatric surgery patients. Eur Eat Disord Rev 2015;23(6):504-8.
  14. Held M, et al. Pulmonary and cardiac function in asymptomatic obese subjects and changes following a structured weight reduction program: a prospective observational study. PLoS One 2014;9(9):e107480.
  15. Hamman RF, et al. Effect of weight loss with lifestyle intervention on risk of diabetes. Diabetes Care 2006;29:2102-7