Hvorfor kan ikke hver
Årsaken til at man utvikler overvekt og fedme skyldes en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Det vil si den energien man får i seg via det man spiser og den energien som kroppen forbruker. For stort energiinntak i forhold til energiforbruk over tid fører til et energioverskudd som lagres i kroppen i form av fett. Årsakene er dog ikke bare «matematiske». (1)
I dag vet man at så vel biologiske som atferdsmessige, sosiale og miljømessige faktorer kan påvirke hvem som blir rammet av sykdommen. Oppvekstmiljøet spiller en viktig rolle for hvilke mat- og mosjonsvaner man utvikler, og arvelige biologiske forhold kan påvirke både appetitt og hvor i kroppen fettet lagres. Risikoen for å utvikle fedme påvirkes også av hvordan man arbeider, lever og hvor bra man har det. Å spise som en reaksjon på ulike følelser er veldig vanlig. (1)
Kliniske studier viser at sultsenteret og belønningssystemet i hjernen har en stor innvirkning på mulighetene til å redusere eller vedlikeholde et lavere energiinntak hos de personer som tidligere har vært overvektige. (2-4)
At andelen mennesker som lever med fedme i verden har økt de siste tiårene har sammenheng med hvordan samfunnet og livsstil har endret seg de siste 30 årene. Samtidig som vi har fått tilgang til flere energirike næringsmidler som brus, godteri, hurtigmat og alkohol har videreutviklede transportmuligheter og økt skjermtid, gjort at vi bruker mindre tid på å bevege oss. (1, 5)
Viktig å huske at fedme er en sykdom og at behandlingen av den ofte tar lang tid. Har du behov for støtte av helsevesenet, har du rett til å få det!
Kan hjernen lure oss til å spise mer enn vi trenger?
Vi må spise for å overleve. Når man spiser stimuleres også senteret som styrer nytelse og belønning, hvilket forklarer hvorfor vi av og til motiveres til å spise selv om vi er mette og ikke trenger mat.
For å forstå hvilken rolle hjernen spiller for måten vi spiser, trenger vi å se nærmere på de områdene som gir opphav til at vi kjenner oss sultne eller sugen etter noe godt.
Det første området er sultsenteret, der aktivering av visse nevroner kan utløse eller redusere sult.
Det andre området er hjernens belønningssystem som gjør at vi kjenner nytelse ved belønnende aktiviteter som å spise. (6)
Sultsenteret
Sultsenteret i hjernen kan både redusere og utløse sultfølelse. (6, 7)
Belønningssystemet
Belønningssystemet i hjernen kan skape ett sug etter mat selv om en er mett og ikke har behov for mat. (6, 7)
Belønningssystemet kan deles inn i to deler; på engelsk «liking» og «wanting». «Liking» er den positive følelsen eller nytelsen vi opplever nå vi spiser god mat og leder til frisetting av endorfiner, et slags «god-følelse-hormon» som lindrer smerte og påvirker viljen til å sove, spise og drikke.
«Wanting» er lengselen etter den positive følelsen vi får og gir oss motivasjon til å spise. Det beror på at dopamin, en signalsubstans som styrer lyst og vilje, frisettes når vi spiser, men også når vi ser, kjenner lukt eller bare når vi tenker på mat som vi liker.
Hjernene våre strever altså etter å gjenta disse belønnende erfaringer og motiverer oss derfor iblant til å føle oss sugne etter å spise, selv om vi egentlig ikke er sultne. (6)
Hvorfor slutter ofte minus med pluss?
Personer som lever med overvekt og fedme har ofte prøvd flere ulike metoder for å redusere vekten. Mønsteret er ofte likt, man lykkes med å gå ned noen kilo, men etter en tid er vekten tilbake på samme nivå igjen. Grunnen til dette kan forklares av den såkalte «set point»-teorien. (8)
Fettvev utgjør menneskers energireserve og har fra et evolusjonsperspektiv sikret overlevelse i perioder med begrenset tilgang til mat. «Set point»-teorien beskriver hvordan de fysiologiske systemene i kroppen reagerer på vektnedgang gjennom økt sult, redusert metthetsfølelse, økt belønning av mat og redusert energiomsetning. Alt for å beholde de opparbeidete energireservene. (8)
Hjernen har en sentral rolle når det gjelder appetitt- og energibalansen, og reguleringen av de hormoner som styrer sult og metthet. Vektnedgang hos personer med fedme har vist å påvirke de hormoner som øker sultfølelsen og viljen til å spise. Hvor lenge denne påvirkningen varer er individuell, men kan pågå i mange år. (8)
Siden en type behandling kan fungere ulikt hos forskjellige personer, må behandlingsinnsatsen tilpasses etter hver enkelt pasients forutsetninger. Og rutinemessig følges opp med den rette støtten og eventuelle tilpasninger. (9)
Mekanismen som motvirker vektreduksjon anses sterkere enn den som motvirker vektøkning for mange mennesker. Det betyr at en person som har hatt en høy vekt over lengre tid, fører en langvarig kamp mot sult og lav forbrenning.
Kan pølse og brød skape avhengighet?
Den positive følelsen som hjernen relaterer til matinntak fører til at mange benytter mat for å roe negative følelser som nedstemthet, stress og uro. Om man blir roligere eller gladere av for eksempel å spise pølse og brød, forbinder hjernen inntaket med en god følelse som fører til at vi vil oppleve det igjen.
Hos noen kan matavhengigheten sammenlignes med den psykologiske tvangen man ser hos personer som er avhengig av alkohol og narkotika. Det er dog ikke pølsen eller brødet i seg selv eller ingrediensene i dem som skaper avhengighet, men belønningen som hjernen opplever ved å spise den. (2, 10)
Referanser:
- Yumuk V, et al. European Guidelines for Obestity Management in Adults, Obes Facts 2015;8:402-24
- Greenway FL. Physiological adaptions to weight loss and factors favouring weight regain. International Journal of Obesity 2015;39:11881196
- Müller MJ, et al. Changes in energy expenditure with weight gain and weight loss in humans. Current Obesity Reports 2016;5:413-423
- Sumithran P, et al. Long-term persistence of hormonal adaptions to weight loss. New England Journal of Medicine 2011;365:1597-1604
- Wasskog Aamo A, et al. Overvekt og fedme i Norge: omfang, utvikling og samfunnskostnader. Menon Economics 2019.
- Berridge KC. ‘Liking’ and ‘wanting’ food rewards: brain substrates and roles in eating disorders. Physiol Behav. 2009 Jul 14;97(5):537-50
- Reichelt AC et al. Integration of rewarding signalling and appetite regulating peptide systems the control of food-cue issues. Br. J. Pharmacol 2015; 172:5225-5238
- Yu Y-H, et al. Metabolic vs. hedonic obesity: a conceptual distinction and its clinical implications. Obes Rev. 2015 Mar; 16(3): 234–247.
- Benton D, et al. Reducing Calorie Intake May Not Help You Lose Body Weight. Perspect Psychol Sci. 2017 Sep; 12(5): 703–714.
- Hedebrand J, et al. Eating addiction, rather than food addiction, better captures the addictive-like eating behavior. Neurobiorev 2014; 47:295306