Behandling av fedme – hvilke muligheter finnes?

Behandling av fedme kan deles inn i tre forskjellige steg; livsstilsforandring som følge av strukturert omsorg, medisinsk og kirurgisk behandling. Når og hvordan de respektive metodene skal brukes er individuelt og bestemmes av en omfattende anamnese inkludert arvelighet, sosiale forhold, kartlegging av risikofaktorer, samt pasientens vekthistorie.

For pasienter mellom 18 og 65 år med en BMI ≥30 (eller BMI >27 med følgesykdom) kan medisinsk behandling anvendes, i tillegg til livsstilsendringer.

Pasienter mellom 18 og 65 år med en BMI >40 (eller BMI >35 sammen med alvorlig komorbiditet) kan henvises til en medisinsk fedmespesialist eller til en kirurgisk klinikk, i tillegg til livsstilsendringer.

Ovennevnte BMI-klassifiseringer er bare indikasjoner der en dialog basert på pasientens historie og egne ressurser skal danne grunnlaget for en delt beslutningstaking om best mulig behandling. (7)

>> Livsstilsendringer – inkludert lavenergikosthold

>> Medisinsk behandling ved overvekt og fedme

>> Kirurgisk behandling

>> Hvordan prater man med pasienten om fedme?

Livsstilsendringer

Uansett pasientens BMI bør all behandling være strukturert der helsepersonellets oppgave er å forstå hvordan pasienten ser på overvekten sin, og hvilken betydning det har for pasientens hverdag og helse.

For å hjelpe med denne pasientsentrerte tilnærmingen kan man bruke en samtalestil inspirert av Motivational Interviewing (MI), der pasienten møtes i henhold til sin motivasjon og ønske om endring.

Ved MI er helsepersonellets oppgave å styrke personens evne og ønske om endring. Nyttige verktøy kan være å be om lov, å ikke gi skyldfølelse, bruke skaleringsspørsmål, og å stille åpne spørsmål. (6)

Å utelukkende gi generelle råd om kosthold og mosjon kan gi motsatt effekt og bidra til økt skyldfølelse hos pasienten. (9)

I tillegg til livsstilsendringer som kostholdsråd og fysisk aktivitet, kan tilleggsverktøy som en lavkaloridiett (Low Calorie Diet LCD) noen ganger brukes for å få en god start på vekttap. (11-12) Et lavenergikosthold erstatter all mat med kosterstatninger i en begrenset periode for å redusere kaloriinntaket samtidig som kroppen får all den næring den trenger. Når du starter en diett på egenhånd, kan en streng diett opprettholdes i opptil åtte uker, lengre perioder bør gjøres i samråd med helsepersonell. Etter de første ukene med kun kosterstatninger går du gradvis tilbake til vanlig mat for å ha god tid til å etablere gode matvaner. (13-14)

Et raskt vekttap i begynnelsen av fedmebehandling gir et dytt i riktig retning for lettere å gjøre flere atferdsendringer for å fremme en sunn livsstil. (11)

Ønsker du å vite mer om lavenergidiett som en del av fedmebehandling, anbefaler vi at du tar kontakt med en ernæringsfysiolog. Du kan også lese mer om kost- og måltidserstatninger på Modifast.no

Motivational Interviewing (MI)

Motiverende samtale (motivational interviewing, MI) er en samtalemetode som brukes i rådgiving og behandling for å lette endringsprosesser. MI ble utviklet på 1980-1990 tallet av psykologene William F. Miller og Stephen Rollnick. (8)

Medisinsk behandling ved overvekt og fedme

Livsstilsendringer er hoveddelen i behandlingen av fedme, men iblant kan reseptbelagte legemidler underlette varig vektreduksjon. (3)

For å være aktuell for behandling med et legemiddel kreves et BMI som tilsvarer fedme. Det vil si BMI 30 eller over. Legemiddelbehandling kan også være aktuell om man har et lavere BMI i kombinasjon med andre risikofaktorer som høyt blodtrykk, type 2-diabetes, høye fettverdier i blod eller søvnapné.

I Norge finnes fem godkjente legemidler mot fedme, Mysimba (naltrekson/bupropion), Xenical/Orlistat (orlistat), Saxenda (liraglutid), Wegovy (semaglutid) og Mounjaro (Tirzepatid). I Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2/2023 samles de vektreduserende legemidlene som er tilgjengelige i dag. Les mer.

Følgende kriterier gjelder for å få legemiddelet refundert:

  • BMI 40 eller over
  • BMI mellom 35 og 40 med en tilleggslidelse som øker risikoen for alvorlig fedmerelatert sykdom. Informasjon om relaterade diagnoser for tilleggssykdom finner du på www.helsedirektoratet.no Vedlegg 1 til § 5-14 legemiddellisten (under Mysimba).

Mysimba er et legemiddel som virker på CNS der det påvirker sultsenteret og belønningssystemet i hjernen. Det leder til minsket appetitt og økt kontroll over matinntaket. Mysimba brukes som tillegg til et kalorifattig kosthold og økt fysisk aktivitet. Legemiddelet tas i tablettform, morgen og kveld. Doseringen trappes stegvis opp i løpet av en fire ukers periode fra 1×1 til 2×2 tabletter. De vanligste bivirkningene er kvalme, forstoppelse og hodepine. (4)

Xenical/Orlistat er en langtidsvirkende hemmer av gastrointestinale lipaser. Legemiddelet tas i form av en kapsel (120 mg) tre ganger om dagen og brukes i kombinasjon med et kalorifattig kosthold med begrenset fettinntak. Den vanligste bivirkningen er diare. (4)

Saxenda er en GLP-1-analog som påvirker appetitt og matinntak. Saxenda injiseres subkutant en gang om dagen i en dose, og brukes som supplement til et kalorifattig kosthold og økt fysisk aktivitet. Dosen bør økes til 3,0 mg en gang daglig i trinn på 0,6 mg med minst en ukes intervaller for å forbedre den gastrointestinale toleransen. De vanligste bivirkningene er kvalme, forstoppelse og diare. (4)

Wegovy er en GLP-1-analog som påvirker appetitt og matinntak. Wegovy injiseres subkutant (2,4 mg) en gang i uken, og brukes som supplement til et kalorifattig kosthold og økt fysisk aktivitet. For å redusere sannsynligheten for gastrointestinale symptomer bør dosen trappes opp i løpet av en 16-ukers periode til en vedlikeholdsdose på 2,4 mg en gang per uke. De vanligste bivirkningene er kvalme, oppkast, diaré og forstoppelse. (4)

Mounjaro er en langtidsvirkende reseptoragonist for GLP-1 og GIP som påvirker appetitt og matinntak. Behandlingen bør startes med 2,5 mg som en subkutan injeksjon én gang i uken. Etter 4 uker økes dosen til 5 mg én gang i uken. Om nødvendig kan dosen økes ytterligere med 2,5 mg hver fjerde uke. Anbefalte vedlikeholdsdoser er 5, 10 eller 15 mg. De vanligste bivirkningene er kvalme, oppkast, magesmerter, diaré og forstoppelse. (4)

Effekten av all medikamentell behandling bør evalueres etter tre til fire måneder. (4)

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling er vanligvis bare aktuell ved alvorlig fedme og etter man har prøvd andre behandlingsalternativ. (10)

For å være aktuell for kirurgisk behandling av fedme i den offentlige helsetjenesten skal man ha en BMI 40 eller over, alternativt BMI 35 eller over med samtidig fedmerelatert sykdom som type 2 diabetes, alvorlig søvnapné, problem med vektbærende ledd eller ufrivillig barnløshet. Man må være over 18 år. (10)

Referanser:

  1. Yumuk V, et al. European Guidelines for Obestity Management in Adults, Obes Facts 2015;8:402-24
  2. Fetma och övervikt – behandling i primärvården, Regional medicinsk riktlinje, Västra Götalandsregionen
  3. Greenway FL. Physiological adaptions to weight loss and factors favouring weight regain. International Journal of Obesity 2015;39:1188-1196
  4. Felleskatalogen.no
  5. SFOK. Svensk förening för obesitaskirurgi
  6. Stockholms läns landsting. Regionalt vårdprogram, Övervikt och fetma 2016.
  7. Region Skåne Vårdriktlinjer / Endokrina sjukdomar / AKO riktlinjer – primärvården / Fetma 2019-11-22
  8. Socialstyrelsen. Utveckla verksamhet, Evidensbaserad praktik, Metodguiden MI (Motiverande samtal) 2019-01-26
  9. Wadden TA, et al. Weight loss with naltrexone SR/bupropion SR combination therapy as an adjunct to behavior modification: the OR-BMOD trial. Obesity 2011;19(11):110-20.
  10. https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/overvekt-og-kosthold/slankeoperasjoner/
  11. Larsson, Rössner. Fetma i primärvården. 2016. Studentlitteratur
  12. Handjieva-Darlenska T, Handjiev S, Larsen TM, van Baak MA, Jebb S, Papadaki A, Pfeiffer AF, Martinez JA, Kunesova M, Holst C, Saris WH, Astrup A. Initial weight loss on an 800-kcal diet as a predictor of weight loss success after 8 weeks: the Diogenes study. Eur J Clin Nutr. 2010 Sep;64(9):994-9
  13. Wen Yuan Lin et al. Efficacy and safety of very-low-calorie diet in Taiwanese: A multicenter randomized, controlled trial. Nutrition 25 (2009) 1129-1136
  14. Harder et al. The effect of a rapid weight loss on lipid profile and glycemic control in obese type 2 diabetic patients. International Journal of Obesitas (2004) 28, 180-182